Steinerpedagogikken tar utgangspunkt i Rudolf Steiners ( 1861-1925) antroposofi. Dette menneskesynet danner grunnlaget for det pedagogiske arbeidet i steinerskoler og steinerbarnehager verden over. Antroposofi betyr visdom om mennesket.

Rudolf Steiner grunnla den første steinerskolen i 1919 i Stuttgart i Tyskland. I dag er det 650 Steinerskoler og 1150 Steinerbarnehager i 50 land over hele verden.

Ifølge Steiner er mennesket et fysisk, sjelelig og åndelig vesen født med sin egen individualitet. Menneskets utvikling trenger aldersspesifikk læring, det vil si at barnets alder er veiledende for når og hvordan de pedagogiske motivene introduseres.

Hvordan man arbeider ut fra de pedagogiske prinsipper må til enhver tid tilpasses dagens samfunn.

I den første 7-årspeiode arbeider vi ut fra 3 hovedtanker om det lille barnet: Barnet er et sansende, rytmisk og etterlignende vesen.

1. 1. Barnet er åpent og sansende. Alle inntrykk virker sterkt inn på barnet. Det kan ikke skjerme seg følelsesmessig eller tanke-/begrepsmessig og holde inntrykk på avstand eller sortere disse. Barnets åpenhet fører til at vi må ha et kvalitetsbevisst forhold til miljøet som barnet vokser opp i. Med miljøet menes her alt som er i barnets omgivelser, farger, materialer, lyder, leker mat/ ernæring og menneskene.
   
   
2. 2. Barnet er åpent for alt vi sier, gjør og tenker. De svarer på disse inntrykk med etterligning av sine omgivelser. Barnet utvikles og lærer ved å herme og imitere menneskene omkring seg. Etterhermingen vekker og utvikler grunnleggende menneskelige evner/ferdigheter i barnet. En naturlig følge av dette blir at de voksne stadig må oppdra seg selv til å bli bedre forbilder, både individuelt og i sine relasjoner med hverandre og barna.


3. 3. Barnet har et sjelelig/ åndelig opphav og står inne i en større sammenheng hvor vi alle preges av naturens rytmer og lovmessigheter.

Disse tre områdene danner grunnlaget for vår pedagogiske praksis i barnehagen.

Målet for arbeidet i Linden Steinerbarnehage er å styrke barnets identitet i samspill med andre, slik at det som voksen kan finne sin egen utviklingsvei i møte med det samfunnet vi lever i.