Virksomhetsplanen for Linden Steinerbarnehage er laget av de pedagogiske lederne og daglig leder. Den er godkjent av Samarbeidsutvalget. Den er en grovskisse over planene for barnehagen, et pedagogisk arbeidsverktøy for personalet i barnehagen og en informasjon til foreldre, studenter og andre interesserte.
Planen gir et bilde av barnehagens hverdag som viser våre aktiviteter og noe om bakgrunnen for disse. Fordi vi er en Steinerbarnehage med et pedagogisk grunnsyn som ikke forandres fra år til år, vil ikke virksomhetsplanen stadig endre seg. Vi har derfor valgt å ta det ut som endrer seg og legge det som et tillegg til planen.
Linden Steinerbarnehage eies av en Stiftelse som har til formål å drive Steinerbarnehage. Barnehagen ligger i Hoffsveien 41 midt imellom Smestad og Hoff på Oslo vestkant.
Barnehagen startet opp i 1988 som en 1- avdelings barnehage for barn 3-7 år. Det var et tett samarbeid med Rudolf Steinerskolen i Oslo.
Høsten 2009 stod et nytt bygg ferdig for de yngste barna, 1-3 år. Dette bygget er inspirert av organisk arkitektur og gir et flott løft til hele eiendommen.
De to avdelingene er lokalisert i hvert sitt hus. Husene ligger vakkert plassert i en naturskjønn hage på 2000 kvadratmeter. Linden ligger midt i hagen og danner dermed en ”Nordhave” på forsiden av huset og en ”Sydhave” på nedsiden av huset. I ”Sydhaven” ligger Almstuen godt plassert mot vest slik at så mye av hagearealet som mulig er bevart til lek og bevegelse for de små. Deler av ”Sydhaven” er karakterisert som område med biologisk mangfold. Denne delen av hagen er fredet og gir barna mulighet til daglig kontakt med ukultivert område.
Det 2 avdelinger: Almestuen for 12 barn fra 1-3 og
Linden, for 18 barn fra 3-6.
Barnehagen eies av en ideell stiftelse: Stiftelsen Linden Steinerbarnehage. Stiftelsens styre møtes 4-5 ganger i året og er barnehagens øverste organ.
Steinerpedagogikken tar utgangspunkt i Rudolf Steiners (1861-1925) antroposofi. Dette menneskesynet danner grunnlaget for det pedagogiske arbeidet i steinerskoler og steinerbarnehager verden over.
Antroposofi betyr visdom om mennesket.
Rudolf Steiner grunnla den første steinerskolen i 1919 i Stuttgart i Tyskland. I dag er det 650 steinerskoler og 1150 steinerbarnehager i 48 land over hele verden.
Ifølge Steiner er mennesket et fysisk, sjelelig og åndelig vesen født med sin egen individualitet.
Menneskets utvikling trenger aldersspesifikk læring, det vil si at barnets alder er veiledende for hvordan og når de pedagogiske motivene introduseres.
Hvordan man arbeider ut fra de pedagogiske prinsipper må til enhver tid tilpasses dagens samfunn.
Menneskets utviklingsfaser:
Rudolf Steiner deler opp menneskets utviklingsfaser i 7-års perioder.
I den første 7-årsperioden kan man si at barnet gripe læringen gjennom handling og etterligning. Tiden før 7 år tjener til å utvikle basiskompetanse som er selve fundamentet for hvordan barnet er i stand til å motta intellektuell læring senere.
I den andre 7-årsperiode griper barnet læringen gjennom følelsene sine.
I den tredje 7-årsperiode griper ungdommen læringen gjennom sitt intellekt.
Dette må ikke forstås som absolutter, men som alderens tyngdepunkter. Dette er en lovbundethet i menneskets utvikling som steinerpedagogikken legger til grunn for sin arbeidsmetode.
I den første 7-årsperioden arbeider vi ut fra 3 hovedtanker om det lille barnet:
Barnet som et rytmisk, sansende og etterlignende vesen.
Disse tre områder danner grunnlaget for vår pedagogiske praksis i barnehagen.
Målet for arbeidet i steinerbarnehagen er å styrke barnets identitet i samspill med andre, slik at det som voksen kan finne sin egen utviklingsvei i møte med det samfunnet vi lever i.
Oppdragelses- og læringsmål innenfor steinerpedagogikk, for barn fram til skolemodenhet:
Barn blir født som individer som utvikler seg sammen med sine begavelser, interesser, forkjærligheter og handikap og som vil gå sine egne veier. For å ledsage denne prosessen, trenger de kompetente voksne forbilder, kjærlighetsfulle og trygge menneskelige relasjoner samt sin egen utviklingstid.
Barn er vesener med evne, lyst og pågangsmot til å lære, derfor må vi tilrettelegge deres omgivelser, slik at de kan utvikle seg på en sunn måte og
Spørsmålet om skolemodenhet må også sees i sammenheng med barnets fysiske, sjelelige og åndelige utvikling. Tiden før skolestart tjener til å utvikle basiskompetanse, som er et fundament for skolens oppdragelse og læring senere. Nettopp denne basiskompetansen skaper fundamentet for senere differensiering og for at man som ungdom og senere voksen, kan mestre livets krav på ulike felt.
Linden Steinerbarnehage vil være med på å legge forholdene til rette ved barnets start i livet, under barnets utvikling de første 7 årene. Vi vil hjelpe til med å muliggjøre en glad, lærerik og lykkelig barndom.
Barna i førskolealder verken trenger eller tåler en ensidig intellektualisering. Det de har behov for er oppmerksomme foreldre og godt skolerte pedagoger som kan gi dem orientering og sjansen til læring, slik at de finner sin egen vei.
FAGOMRÅDER |
ALMESTUEN |
LINDEN |
Språkkompetanse |
Det legges stor vekt på at de voksne snakker et tydelig og etterligningsverdig språk. Språket trenger tidlig aktiv og omsorgsfull pleie. Barn lærer å snakke gjennom talende omgivelser. |
Språklæringen ivaretas metodisk ved at det legges vekt på fri lek, sanger og ringleker med bevegelser som stimulerer både grov- og finmotorikken. |
Kropps- og bevissthetskompetanse |
Barnet møter verden for alvor når det begynner å bevege seg, å gå og løpe, ta opp, løfte og gripe ting. Gjennom erfaring med egen kropp kan barnet oppleve sine egne begrensninger, men også oppleve å utvide sine grenser ved stadig å øve seg. |
Grov- og finmotorikk utvikles gjennom uteliv. Løping, hopping, klatring, skigåing og bruk av slengtau er gode aktiviteter. Daglige ringleker og mulighet til å delta i enkelt arbeid likeså. |
Fantasi og kreativitetskompetanse |
|
Det arbeides bevisst med å bygge opp under barnas fantasikrefter ved at det i barnets hverdag skapes rom for et frodig, rikt og stimulerende lekemiljø. Det brukes leker og materialer som inspirerer fantasien fordi de er brukbare i mange situasjoner. Leker og materialer som ikke er ferdig normerte og ferdig utformet, brukes bevisst fordi dette stimulerer barnets skapende krefter. God tid vektlegges fordi barna dermed får mulighet til å komme i dyp konsentrasjon og til å utvikle sin egen skaperglede. De voksne er tydelige forbilder i skapende aktivitet og ved å arbeide med synlige prosesser slik at barnet kan følge med eller delta fra begynnelse til slutt. |
Etisk og moralsk kompetanse |
Det tas på alvor at barn trenger et koordinatsystem for det gode, det vakre og det sanne i verden, samt respekt for andre mennesker, andre kulturer, ja for alt det naturgitte vi er omgitt av. |
Klarhet og sannferdighet fra de voksne vektlegges og at barna skal ha enkle regler og ritualer å forholde seg til. |
Sosial kompetanse |
Å omgås hverandre må læres. Uten sosial kompetanse er den enkeltes liv utenkelig. |
Det finnes regler for den enkelte og hele gruppen. Det finnes mulighet til å øve praktiske gjøremål sammen med voksne. |
Sanse- og iakttagelseskompetanse |
Barn trenger en våken bevissthet for et som skjer rundt dem og med dem. |
Barnet trenger ekte og uforfalskede sanseinntrykk. Før mediekompetanse, må barnet ha en mulighet til å oppdage og utforske den reelle verden med sine sanser. På denne måten og sammen med egen oppdagerglede, opplever barnet etter hvert også de elementære naturlover. Barnet trenger trygghet for å forstå den ytre verden og sin egen indre verden med dens forestillingsbilder. |
Motivasjon og konsentrasjonkompetanse |
Skal alt det barnet opplever forvandles til vekst og utvikling, må barnet få anledning til å fordøye, organisere og integrere erfaringene i seg selv gjennom leken. Hver alder har sine lovmessigheter og sine typer lek. |
Barnet former fritt sin lek og har rett til å få leke i overensstemmelse med sin alder. |
Måned |
Fest |
September |
Høstfest |
September |
Mikaelsfest |
November |
Lanternefest |
November |
Adventshage |
Desember |
Lucia |
Desember |
Julespill |
Januar |
|
Februar |
Karneval |
Mars |
|
April |
Påskefest |
Mai |
17.mai |
Juni |
Pinse, sommerfest |
|
Almestuen |
Linden |
Høstfest |
Rommet pyntes med markens grøde: korn, grønnsaker, frukter, blomster som barna bringer hjemmefra. Vi lager god mat og koser oss. Dette er en takknemlighetsfest for alt som er oss gitt. |
Tidlig i september er det høstfest. Da får barna i oppgave å bringe med seg noen av høstens grønnsaker og frukter. I første omgang blir grønnsakene presentert og "utstilt", som et sterkt uttrykk for rikdommen som vi kan høste av fra naturen. Dernest blir det laget en stor gryte grønnsakssuppe, en riktig høstsuppe full av gode ingredienser og smaker. Vi legger vekt på at maten er noe vi skal oppleve, noe vi skal verdsette, og nyte.
|
Mikaelsfest |
Denne festen har sitt navn etter en legende hvor kampen sto mellom det onde og det gode. Tema for festen er mot. Denne feires ikke med de minste barna. |
Vi forteller lengden om Ridder Georg og Dragen. Finner fram vårt mot dypt i oss selv og fryder oss over utfordringer som vi alle kan klare. |
Lanternefest |
11. november har mørket senket seg over oss. Vi lager lanterner med lys og pynter barnhagen inne og ute med disse. Foreldrene kommer og sammen går vi i et langt tog i nabolaget. |
Sent i oktober måned forberedes Lanternefesten. Barna lager lanternelykter. I dette ritualet er ilden mer enn lys vi tenner i møte med mørketiden. |
Adventstid |
Vi inviterer foreldre og besteforeldre til ettermiddagskaffe. Adventspiralen er ikke for de yngste barna, de under 3 år. |
Adventspiralen er en stemningsskapende innledning til førjulstiden. Til dette ritualet er foreldre/familie invitert. Barna forbereder seg ute i garderoben mens de voksne setter seg inne. Utgangspunktet er en spiral av granbar, lagt utover gulvet. Barna kommer inn i prosesjon. I tur og orden får de utlevert hvert sitt lys, som de bærer med seg inn i spiralen, tenner lyset og setter det far seg i spiralen. Førstemann innerst og de andre i tur og orden utover. Alt foregår i høytidelighet og taushet. Når alle barna har satt sitt lys i spiralen, skrider de ut i samme orden som de kom inn. |
Juleavslutning |
Sammen med foreldrene ønsker vi hverandre god jul, med julekaker, sang og små overraskelser |
Julespillet framføres for foreldrene som juleavslutning og de eldste får roller som Maria, Josef, de tre hyrdene, vertshusvertene, oksen og asen. |
Karneval |
Vi kler oss ut som dyrene i skogen |
Vi kler oss ut fra ulike yrker. |
Påske |
Igjen står solen godt på himmelen. Vi har påskefrokost med egg og annet gult pålegg, påskeharen hopper i fjorgammelt gress, vi sår og knar i jord. |
Første dag etter påskeferien får Linden besøk av påskeharen, og dagen innledes med at alle får lete etter egg. Det hender nok at noen finner både to og tre egg, men det er alltid noen yngre som kan trenge denne assistansen. |
Pinse |
Vi lager små, lette fugler som henger fra grener. Barna flyr ut i verden og luften blir synlig. |
|
Sommerfest |
|
Det er barna som skal slutte og gå videre i skolen, som står i fokus ved sommeravslutningen. Det er deres siste dag i barnehagen, noe alle berøres av. For siste gang leder pedagogen ringen for dem, men i dag er både foreldre og ofte også besteforeldre med. |
Feiring av fødselsdager
Fødselsdagesfeiring i Linden følger veletablerte tradisjoner. Forberedelsene i barnehagen skjer ved at den som skal feires får være med å lage fløteisen som skal markere dagen. På dagen får den heldige krone på hodet og et bursdagseventyr, og pedagogen forteller en liten episode eller lignende fra bursdagsbarnets første dag. Så er det sanglek som relateres til bursdagsbarnet, og etter maten er det is og pose med noe godt og noe spennende.
Økt konsentrasjon og sterkere bevissthet om det som skjer betyr ikke bare noe for den enkelte situasjon, men er avgjørende for hvordan barnet klarer å fastholde en hendelse eller en erfaring. Dette styrker banets evne til læring og til mestring av ulike situasjoner.
Den frie leken
Leken har en stor plass i steinerbarnehagen. Hver dag lar vi den frie leken få god tid og plass både ute og inne. Hva er fri lek og hvorfor er den så viktig?
Det finnes mange definisjoner og teorier om lek, men forskere er enige om enkelte ting:
Det som karakteriserer den frie leken er at den er lystbetonet, spontan og frivillig. Den er barnas egen skapende virksomhet hvor det er prosessen og ikke resultatet som er viktig. Leken har kun indre motiver og er barns naturlige måte å bearbeide inntrykk på. Her forvandler de sine erfaringer, fordøyer og integrerer inntrykk og eksperimenterer med sine følelser.
Gjennom leketøyet gjør barnet sine sanseerfaringer og får næring til fantasien. Derfor gir vi barna leketøy som kan brukes på mange forskjellige måter. Barnet må selv ta i bruk fantasikreftene og skape ut fra situasjonen. Dette betyr i praksis at vi bruker enkle leker i varierte naturmaterialer. Trestykker, røtter, kongler og steiner kan bli til mat i kjøkkenkroken eller penger i butikken. Vi bruker stoffstykker i bomull og silke til å bygge hytte med eller knytte rundt skuldrene for å bli en konge eller et troll. Dukkene er enkle og laget av bomull og ull. De har ikke noe fiksert ansiktsuttrykk og kan heller ikke lage lyder eller bevege seg, derfor må barnet selv være skapende i leken og legge til følelser og lyder. Leketøyet kan gjerne være hjemmelaget og det er viktig at de voksne pleier og steller leketøyet i barnets nærvær.
Omgivelsene må bære preg av fred og ro og trygghet siden lek ikke kan oppstå hvis barnet er utrygt eller anspent. Av de voksne krever dette bevissthet og vilje til å arbeide med seg selv, for å kunne skape et rom der barna kan utfolde seg. Lekens karakter er avhengig av barnets utviklingstrinn og personlighet, men mest av situasjonen og omgivelsene. Det er miljøet, atmosfæren og det materiell som brukes, som i stor grad bestemmer hvor mange av barna som finner seg til rette i god lek.
Barnet utvikles og lærer ved å etterligne sine omgivelser og de voksne er en stor og viktig del av disse. Derfor må de voksne i barnehagen vektlegge er forbilledlig arbeide som barnet kan etterligne, det være seg matlaging, hagearbeid, reparasjoner eller håndverk. Det er viktig at arbeidet utføres med glede og i et rolig tempo. Vi kan stimulere til lek ved å være tilstede i vårt arbeid, men samtidig ha barn. Må vi avbryte en aktivitet strever vi etter å være overgangskunstnere som fører den ene aktiviteten over i en annen ve då innlemme den i leken eller bruke sang, musikk eller vers.
Leken er viktig for barnets utvikling på mange forskjellige områder og er selve instrumentet for læring de første7 årene. Den har en stor betydning for barnets utvikling av selvbevissthet og identitet. I leken bearbeider barnet følelsesmessige inntrykk og følelsesregisteret prøves ut og utvikles. Leken kan også virke helbredende og bidra til mindre egosentrisitet ved at barnet blir vant til å ta andres perspektiv.
I leken trener barnet opp forestillingsevnen som i sin tur hjelper oss å orientere oss og handle. Frigjøringen fra konkret virkelighet baner vei mot en abstrakt tenkning og legger grunnen for senere læring i skolen. I leken skjer en ubevisst læring av intellektuelle ferdigheter.
Ringleken
Ringleken er et viktig pedagogisk element i hverdagen i steinerbarnehagen. Den er en daglig samlingsstund som består av sangleker, rim og regler og fingerleker. En voksen forbereder og lærer utenat materiale som velges. Valget av sanger, vers og leker har sammenheng med årsløpet, barnas alder og sammensetningen i barnegruppen. I ringleken formidler vi årstiden og høytidene til barnet på en kunstnerisk måte og i møtet med sol, stjerner, blomster og dyr pleier vi forholdet til naturen og det som vokser og lever der.. Dette er med på å gi en grunnleggende respekt for verden rundt oss og bidrar til å skape en helhet for barna. Vi tar vare på kulturarven ved å bruke gamle tradisjonelle leker og sanger knyttet til yrker, eventyrskikkelser eller dyr.
Barnet i første 7-årsperiode er åpent og sanseinntrykk har en sterk innvirkning. I ringleken har vi rike muligheter til å stimulere sansene og integrering av disse gjennom sang, musikk og bevegelse. Vi kan stimulere til allsidig bevegelse som bidrar til at barnet erobrer sin egen kropp og utvikler god motorikk. Vi bruker hele kroppen og lar barna få oppleve polariteter, stort/ lite, fort/sakte. Erfaringer barna gjør gjennom kroppen er viktige for utviklingen av personligheten og selvfølelsen. Barn i denne alderen tilegner seg kunnskap med hele kroppen, denne ubevisste
læringen danner grunnlaget for utvikling av språk og tenkning.
Barnet lærer og utvikles ved å etterligne sine omgivelser. I ringleken etterligner de den voksne og utvikler seg språklig, motorisk og sosialt. Her er det viktig at vi er gode forbilder og bruker et klart og tydelig språk, variasjon i stemmen og enkle, vel innøvde bevegelser. Forberedelsen er viktig, men også glede, begeistring og evnen til å iaktta barna og skape øyeblikket. En erfaren pedagog vil etter hvert ha et stort repertoar å ta av når stunden krever at du improviserer.
Ringleken er og viktig for fellesskapsfølelsen i gruppen og banas sosiale utvikling. Den bidrar til samspill og inspirerer til lek og bevegelse. Her blir hvert enkelt barns vilje og personlighet møtt av andre barn og voksne. Vi møtes, hilser, velger oss en venn, venter på tur, synger alles navn, gir og får. Dette bidrar til at alle føler seg sett og skaper varme og trygghet i barnegruppen. For barn som er nye i gruppen, eller sliter i det sosiale kan ringleken være et godt hjelpemiddel.
Eventyrfortelling
Den daglige eventyrstunden er en del av dagsrytmen i en steinerbarnehage. Vi samles i eventyrrommet og lytter til en voksen som forteller et eventyr som er lært inn på forhånd. Eventyrene som blir fortale er enten ekte, ubearbeidede folkeeventyr, eller enkle remseeventyr for de aller minste. Vi forteller uten bøker, barnet skaper selv i sin fantasi bilder som eventyret inneholder. Uten bøker får vi en sterkere forbindelse mellom fortelleren og barna, og vi kan letter fang deres oppmerksomhet.
Vi forteller det samme eventyret i en eller to uker. Det rytmiske, gjentagende aspektet virker oppbyggende på barnet og vi gir gode muligheter til å forbinde seg med innholdet i fortellingen.
Et godt samarbeid og åpen dialog mellom barnehagen og foreldrene er en viktig forutsetning for at vi i barnehagen kan legge til rette slik at barna trives og utvikler seg. I de daglige møtene mellom foreldrene og personalet kan vi formidle de små episodene som har hendt i løpet av dagen eller i hjemmet. Vi legger vekt på positive tilbakemeldinger og inkluderer gjerne barnet i samtalen slik at det føler seg sett og trygg.
Foruten den daglige samtalen holder vi årlige foreldresamtaler der vi har mulighet til å fordype oss i enkelte barn og i pedagogiske spørsmål.
Foreldremøter
Vi arrangerer ca. 4 foreldremøter årlig. Der tar vi opp den bakgrunn for hvordan vi jobber og vårt verdigrunnlag. Vi ser på festene, forteller om livet i barnegruppene, svarer på spørsmål og klargjør en del praktiske ting.
Vi inviterer også foredragsholdere etter ønsker, eller til temaer som lever i tiden. Foreldremøtene er en viktig kilde til fordypning i barnas hverdag og kommunikasjon mellom alle parter. Derfor der det viktig at alle foreldrene kommer til disse møtene.
Hver avdeling har 2 foreldrerepresentanter. Disse skal overlappe hverandre, slik at det alltid er en som er kjent.
Foreldrerepresentantens oppgaver
Ullern bydel, enhet for barnehager, økonomi og barneverntjenesten
Rudolf Steinerhøyskolen, for praksisplasser og studiebesøk
PBL, Private Barnehagers Landsforbund
Steinerbarnehageforbundet
Nettverksgrupper for styrere/ daglige ledere i Ullern bydel og Steinerbarnehager region Oslo og Akershus
Linden Steinerbarnehage samarbeider med Steinerskolen i Oslo. De fleste av barna på Linden går videre til ulike steinerskoler. I den grad barn herfra starter på offentlig skole, følger vi opp de innspill disse skolene kommer med.
Foreldre blir fra skolen invitert til informasjons samtaler på skolen, hvor det blir orientert om skolens læreplan, samarbeidsformer og pedagogiske ideer.
Barnehagen arrangerer et foreldremøte hvor steinerskolen blir presentert for alle foreldrene. Slik får de tidlig innsyn i et langt pedagogisk løp.
Barnehagen informerer, om samarbeid med skolen, om arrangementer, som høst- og jule-marked, konserter, teateroppsetninger, på skolen. Slik blir foreldre og barn tidlig kjent med sin framtidige skole. Ved å bli sett og bygge relasjoner, blir foreldrene begeistret.
Det pedagogiske opplegget for de eldste barna gir dem mulighet til å forberede seg på overgangen gjennom flere oppgaver, større selvstendighet og, på vårparten, besøk på skolens uteområde.
Avslutningen av barnehagetiden blir markert på sommer avslutningen hvert år.
Barnehagens ansatt skal sette seg inn i deler av steinerskolens pedagogikk. Slik kan spørsmål om skolegang tas på et tidlig tidspunkt og vise foreldrene at steinerpedagogikken er et langt pedagogisk løp.
Vi ønsker at disse tiltakene skal kunne hjelpe barnet til å ta avskjed på en god måte og glede seg til å begynne på skolen. At de opplever kontinuitet og sammenheng i overgangen.
Vi ønsker også at foreldrene er godt forberedt på hva som møter dem i skolen.
Linden Steinerbarnehage har en 70% styrer/ daglig lederstilling
Avdeling Linden har 100% pedagogisk leder og 200% assistenter / medarbeidere
Avdeling Almestuen har 200 % pedagogiske ledere og 180% assistenter/ medarbeidere
Alle ansatte jobber i ulike vakter, tilpasset den enkelte avdeling. De pedagogiske lederne har 4 timer i uken ubunden arbeidstid.